Typer graver og gravlegging

Den som er ansvarleg for gravferda, har ansvar for å bestemme om den avdøde skal kremereast eller gravleggast i kiste. Det er gravplassmyndigheita som tilviser kva grav som skal nyttast.

Rett til gravplass

Gravferdslova slår fast at alle som er busette i kommunen ved dødsfallet, har rett til fri grav på ny gravstad tildelt av gravplassmyndigheita.

Det blir skilt mellom urne- og kistegraver, samt mellom enkle og doble kistegraver. Ei urne kan setjast ned i ei kistegrav, men ikkje omvendt. Dersom familien har ein eksisterande gravstad, kan dette vanlegvis nyttast.

Ved kistegravferd og gravlegging i namnsett minnelund kan det festast éi grav i tillegg. I heilt spesielle tilfelle kan ein søkje skriftleg om ein tredje grav.

Begravelse

Begravelse er ein seremoni der kista blir senka i jorda. Dette skjer vanlegvis same dag som seremonien blir gjennomført, anten direkte etter seremonien eller på eit seinare avtalt tidspunkt.

Tidspunkt for kistenedsetjing blir avtalt med gravplassmyndigheita. Vilkår for bruk av seremonirom og eventuelle kostnader kan variere mellom kommunar.

Bisetjing

Bisetjing inneber ein seremoni som blir etterfølgd av kremasjon. Seremonien blir avslutta i kyrkje, kapell eller anna seremonirom, og urnenedsetjing skjer på eit seinare tidspunkt.

Kremasjon kan gjennomførast dersom det ikkje er kjent at dette var i strid med ønsket til avdøde. Eventuelle avgifter knytte til kremasjon blir dekte av dei pårørande. Nærare vilkår kan variere lokalt.

Kistegrav

Ei kistegrav blir nytta ved gravlegging av kiste. Det finst ulike typar kistegraver, som enkelgrav og dobbel grav, avhengig av lokale forhold.

Reglar for bruk, fredingstid, feste og moglegheit for seinare gravlegging varierer mellom gravplassar og kommunar. Gravplassmyndigheita kan gi informasjon om kva løysingar som er tilgjengelege lokalt.

Bruk av eksisterande grav

Ei eksisterande grav kan i nokre tilfelle nyttast til ny gravlegging, føresett at gjeldande fredingstid er utgått eller at lokale reglar opnar for dette.

Alle kistegraver kan som regel også nyttast til urnenedsetjing. Vilkår og eventuelle avgifter blir fastsette av gravplassmyndigheita.

Urnegrav

Ei urnegrav blir nytta til nedsetjing av oskeurner etter kremasjon. Det finst ulike typar urnegraver, mellom anna ordinær urnegrav, urnegrav i namnet minnelund og anonym minnelund.

Tal på urner, fredingstid, festevilkår og utforming varierer mellom gravplassar. Gravplassmyndigheita kan gi nærare informasjon om tilgjengelege alternativ og lokale reglar.

Urnedsetjing

Urnenedsetjing er når oskeurna blir sett ned i ei grav etter kremasjon. Urna blir vanlegvis sett ned så snart som mogleg etter kremasjonen, og seinast innan lovpålagd frist.

Tidspunkt blir avtalt med gravplassmyndigheita. Urnenedsetjing kan gjennomførast med eller utan at dei pårørande er til stades, etter ønskje.

Oskespreiing

Oskespreiing kan gjennomførast etter søknad til Statsforvaltaren. Dersom avdøde ikkje sjølv rakk å søkje, kan dei pårørande gjere dette dersom det kan dokumenterast at oskespreiing var ønsket til avdøde.

Ved oskespreiing blir det ikkje sett opp gravminne på gravplass. Statsforvaltaren er ansvarleg myndigheit for handsaming av søknader.

For meir informasjon om oskespreiing og søknadsskjema, sjå statsforvalteren.no/nn/portal/Folk-og-samfunn/Oskespreiing →

Treng du meir informasjon?

Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg →